Sorg etter å ha mistet et barn er så smertefullt at det finnes ikke ord for å beskrive det. Det er fysisk vondt i kroppen. Som å gå rundt med et usynlig sår. Som verker. Natt og dag.
Da jeg mistet min Adrianne, var det som om sorgen tok plass i kroppen min. Når jeg våknet om morgenen var det som å få et støt i kroppen når jeg husket på hva som hadde skjedd. En gnagende verking inni meg, som kunne stråle helt ut i armene.
Et sår ingen kunne se. Som jeg ikke kunne forklare. Noen ganger lurte jeg på om det var noe galt med meg. Som følte så mye. Hele tiden.
Det var ingen pause. Noe sted. Og som jeg lengtet etter en aldri så liten pause fra denne konstante verkingen inni kroppen… Noen dager føltes det som jeg holdt på å bli gal av det.
Tankene som kvernet, som jeg ikke klarte å stoppe. Grublingen, minnene. Frykten for at fremtiden min skulle bli som jeg hadde det da.
Ensomheten fordi jeg følte meg så alene. Innesperret i en kropp med sorg.
Blir du redd for
- å være i sorgen?
- at sorgen skal ta over livet ditt?
- at du aldri skal få det bedre?
- At det er noe galt med deg som føler sorgen så sterkt?
Det er normalt å bli overveldet av alle tankene og følelsene. Å ville bort fra smerten. Hvorfor skulle du velge å være i smerten? Det kan virke helt meningsløst.
Aksept kan gi mer ro inn i sorgen
Hvorfor kan det hjelpe med aksept når du er i sorg?
Fordi du kommer ikke unna smerten. Den er inni deg. Sorgen har tatt sin plass i livet ditt og du kan ikke velge den bort.
Å kjempe mot sorgen er slitsomt. Å prøve få den bort og glemme den, vil bare føre til nye skuffelser. Fordi den kommer. Igjen og igjen. Den er en del av din historie.
Det er lengsel og kjærlighet til barnet ditt. Og du vil aldri glemme barnet ditt. Hun/han var der. I livet ditt. Barnet ditt er blitt en del av historien din som du tar med deg videre i minnene. Som du bærer med deg i hjertet.
Aksept er å slutte å kjempe. Det er å bli. I smerten. I deg selv. Det er å si til deg selv:
- Jeg forlater ikke meg selv.
- Jeg blir.
- Jeg kommer meg gjennom dette.
- Følelser og tanker forandrer seg over tid.
- Slik jeg har det i dag, trenger ikke være slik jeg har det resten av livet mitt.
- Det er vondt med sorg, men jeg klarer å stå i det.
Å sette seg ned og kjenne på sorgen alene kan være overveldende og skremmende.
Aksept sammen med noen
Vi mennesker er ikke skapt for å være alene. Vi trenger hverandre.
Noen ganger kan det være godt å snakke med noen som har gått veien før deg. Noen du føler forstår deg. Som har kjent på noe av det samme som deg. Tenkt de samme tankene. Følt de samme følelsene.
Noen som hjelper deg til å sette ord på tanker og følelser du har vært redd for å dele. Som kan fortelle deg at du er helt normal og det er ingenting galt med deg. Du er i sorg.
Aksept over å ha mistet et barn er vanskelig. Vondt. Og det kan virke umulig å tenke at du noen gang skal klare å akseptere at barnet ditt er borte. Og kanskje kommer du aldri til å akseptere sorgen noen gang.
Men å sette av tid til sorgen og kjenne på de vonde følelsene, kan være en start mot aksept. Det er en måte å være nær barnet ditt på.
Aksept er også å sette av tid til å kjenne på sorgen. Snakke om den. Kjenne på kjærligheten og savnet til den lille gutten/jenta di.
Følelsene og tankene blir ofte mindre skremmende etter hvert som du blir mer kjent med dem.
Du kan oppleve å bli sterkere og tryggere etter hvert som du erfarer at du håndterer smerten. Sorgen oppleves da annerledes. Mindre overveldende og mer håndterbar.
Kanskje bærer du på mye skyld for at du kunne gjort noe annerledes? Da kan det hjelpe å snakke med noen. Fortiden kan du ikke gjøre noe med. Men hvordan du forholder deg til det som skjedde kan bli annerledes.
Det er viktig med nok støtte inn i sorgen. Noen som kan være en medvandrer og gi deg noen innspill og perspektiver og erfaringer. Som du kan dele tanker med og få hjelp til å finne tilbake til styrken i deg selv. Og etter hvert kan det komme en aksept for det som har skjedd. En slags forsoning.
Styrken til å skape deg et godt liv igjen er der. Inni deg. Men det er ikke lett å finne frem til løsningene. Når sorgen tar en stor plass i livet ditt.
Å lære seg å leve med sorg er litt som å lære seg å leve på nytt. Det er mange som har gått veien før deg og har klart det. Og det kan du også.
Det er mulig å skape deg et godt liv igjen. Som er meningsfylt for deg.
Du er ikke alene.
Trenger du noen å snakke med?
Book en gratis og uforpliktende samtale med meg, for å høre mer om hva jeg kan hjelpe deg med.
Trykk på linken her: Samtale